Dyrene

Det bor nokså mange dyr her på Fjellborg, særlig med tanke på at det ikke er en gård engang.

SelmaFørst og fremst har vi Selma, katten. Mang og meget kan sies om Fjellborgs ubestridte dronning. Hun er egenrådig og en meget bestemt pusedame i sin beste alder. Selma har også tilbudt sine ledertjenester til naboen, der Japp og Karamell har blitt hennes undersåtter. Vann og dann kommer hun hjem for å sjekke at alt er ved det normale her hos oss, tar seg en matbit, og traver kalvbent tilbake til naboen for å opprettholde kontrollen.

Dvergvedder Teodor

Teodor er husmoras egen, lille partner in crime. Den sjarmerende dvergvedderen har fått stillingen som husmorassistent, og holder trofast husmora med selskap. Han har fri tilgang på både stue og kjøkken, men trives best i sitt eget bur eller på husmoras fang. Der kan han sitte en hel kveld, bare han blir klødd bak øret. Teodor er rolig og tillitsfull, men kan også sprette fra seg om han finner det for godt. Absolutt en likandes kar!

 

På «låven» bor Alfons Olsson (en hane av rasen Orpington) og hans nesten førti Lohman-damer. De er så absolutt en livlig gjeng, og det er ingen av oss som misunner Alfons Olsson noe videre, som skal holde styr på alle de damene. Det tok riktignok sin tid førHøner han fikk hasen på dem også, og da fyren først ankom Fjellborg, bodde han flere uker i et kaninbur før han fikk innpass i flokken og ble akseptert som den mannen han er. Med tid og stunder har han også klart å oppdra to sønner i trofast tjeneste, og med en godt innordnet vaktplan, holder de kontroll med damene sine. Vel kan damene være både kaklete og sta, men de gjør absolutt den jobben de er satt til å gjøre, og serverer oss rykende ferske egg hver eneste dag. Vi tar det vi selv trenger, og resten selges for 2 kr stykket til de som vil ha.

På andre siden av det lille tunet ved «låven», bor det også fire Brahma-høner og en stilig herremann. Med tid og stunder håper vi at de kan formere seg også. Vi er aldeles betatt av rasen, som er en stor og flott fjørfe-rase. De kan imidlertid late til å være hakket dummere en Lohman-gjengen, og krever ikke stort mer enn å få lov til å ta seg godt ut og få høre at de gjør det. Kanskje er det også derfor de er svært så småspiste sammenliknet med sine naboer øst på tunet, og hver eneste gang man forsøker å stikke til dem noe ekstra godt, titter de bare på deg som om du ikke aner hva du driver med.

Egg legger også de rundt 30 vaktlene våre. De er forøvrig det beste motargumentet til helgrillet marsvin, all den tid husmora (og veslekæll) kun skaffet to ekstra dyr, mens husbonden selv gikk hen og skaffet opprinnelig 56 ekstra vaktler sånn (nesten) helt plutselig. Vaktlene bor vegg-i-vegg med damene på låven, og er noen artige skapninger. Ingen får riktig bestemt seg for hvorvidt de er stokk dumme, eller særdeles tamme, men mest sannsynlig er de bare en gjeng matvrak. Egg legger de uansett godt med, og også de selger vi til alle som vil ha. Resten går på brødskiva til kvelds, eller så skeier vi ut med den luksusen det er å lage pannekaker på vaktelegg. Sunt og godt!

I sommerhalvåret har vi også to, tre gris tuslende nede i bingen. I år er det De Tre Grisene Grise som grynter rundt her på Fjellborg. Tre staslige karer med et tydelig hierarki. Tidligere år har vi hatt Galte og Vralte (2014), Grise, Krise og Fise (2015), samt Lotta og Flotta (2016). De to sistnevnte var forøvrig langt mer opptatt av å tenke på figuren enn flesket, og magrere ribbe har aldri vært spist på julekvelden enn den vi åt det året. Alt går ikke nødvendigvis i grisen om grisen er kresen.