Mandag, død og forventninger

Så var vi i gang med en ny uke med nye muligheter. For noen innebærer det også et helt nytt år! Velsekæll gleder seg så veldig til i morgen at han er helt skjør, stakkar. Han har nemlig bursdag i morgen, og blir fem år. Det er ganske mye, det!

I går var det tid for første runde med feiring, og vi hadde bål og ballonger i gapahuken. Veslekæll fikk selv skrive gjesteliste, og på den stod det fire navn; de fire bestevennene fra den gamle barnehagen. De han har hatt hele livet, og som han er så heldig å fortsatt ha, selv om de fem nå er spredt i fire forskjellige barnehager. De lekte så fint sammen, og gikk på skattejakt til Bjønnhøla, hentet egg hos hønene som for anledningen hadde pruppet ut noen Kinderegg, spiste pølser, kake og hoppet på trampolina. Flere ganger så jeg at veslekæll tok seg en liten pause i leken, og bare stod og smilte for seg selv. Han var så fornøyd med både bursdagsselskapet, og å ha de fire som betyr så mye for ham, på besøk.

Veslekæll 5 år utebursdag

I dag har han vært hjemme fra barnehagen etter en liten runde med feber her i går kveld. Det var imidlertid – og heldigvis – raskt forbigående, så det har vært full fart her i dag likevel. Og mens han har lekt med bursdagsgaver fra i går, har jeg sittet med kalenderen og forsøkt å legge en slagplan for uka. Til helga blir det en ny runde med bursdagsfeiring, og til det skal det bakes og pyntes. I tillegg gulnes det mer og mer på utsiden av døra her, samtidig som gradestokken kryper nedover dag for dag. Det betyr at vintertøyet også må komme ordentlig på plass, og om én liten måned er vi i gang med griseslakta. Før det er det også en god del som skal gjøres, og skal vi komme i mål med alt innimellom de vanlige, hverdagslige syslene, trengs det litt planlegging (samme hva husbonden sier).

Kaffekjele kobberkjele

Tross mye som skjer her på Fjellborg de nærmeste ukene, så er det i alle fall én ting jeg ikke behøver tenke mer på. Det er de små prinsene og prinsessene som så dagens lys for noen uker tilbake. Siden sist dere fikk bli med inn på barselavdelingen, har det nemlig skjedd en sørgelig utvikling i vinduskarmen her. Først døde det ene dronningbarnet, så ble den andre litt pjusk og døde, og da den var død, så tok jeg grep og plasserte det tredje lille barnet på intensivavdelingen, men til ingen nytte. Det tredje dronningbarnet endte sine dager i en potte, det også. Snufs. Ikke vet jeg hva som skjedde, og ikke vet jeg hvorfor dette hva skjedde. Galt gikk det. Snufs. For fuktig jord? For tørr jord? For høye temperaturer? For lave? Lys? Mørke? Jeg får prøve igjen neste år. Trøsten er at dronningmoren selv, Ingrid, fortsatt står rakrygget og blomstrende i karmen her. Litt stusslig ser hun jo ut, men det er meg fortalt at er helt normalt sånn i midten av oktober. Så sånn er det med den saken. Førstegangsflaksen kan jo ikke alltid gjelde; jeg får være glad til for at morblomsten fortsatt lever, tror jeg.

Veslekæll 5 år utebursdag

Ja, og sånn går nå dagene. Nå er de to Fjellborg-barna vel i seng. Den eldste for aller siste gang som fireåring. Det er litt rart og tenke tilbake på denne kvelden for fem år siden, også, for da var det aller siste gang husbonden og jeg la oss som «bare» oss. Uten å være mamma og pappa. Lite visste vi om den dramatikken som ventet oss dagen etter, og godt er nok kanskje det, for da vet jeg ikke helt om vi hadde turt å stå opp den 18. oktober det året. Heldigvis så gjorde vi jo det, og alt gikk jo bra – til slutt. Nå er det litt kaffekos og avslapning foran ovnen i stua her først, før det er leggetid for oss voksne også. Så er det på’n igjen i morgen tidlig, og da bytter vi ut vekkerklokka med Hurra for deg. Det blir nok en fin start på dagen!

Og du? Jeg håper du har hatt en god start på uka. Vi blogges i morgen!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?

9 comments on “Mandag, død og forventninger

  1. Idag var det endelig mandag her, etter aktiv uke og helg, og delvis ut av komfortsonen for min del. Da er det hurra for hverdager
    Lykke til med feiring I morra! 5 årsdag er ikke til å spøke med. Og god uke videre, jeg er imponert over alt du/dere får gjort, skjønner godt du må planlegge og bruke kalenderen.

    • Etter at jeg sluttet å jobbe og ble hjemmeværende, er det ikke lenger fredager jeg teller ned til, men mandager 😉 Hverdager ligger mitt hjerte nærmest 🙂 Men du var tøff som beveget deg utenfor komfortsonen! Håper du har en god uke og takk for gode ord <3

  2. Det var så koselig! Elsker å
    Være hos dere ❤️ Klem malin og Tobbelo

  3. Så hyggeligbursdagsfeiring! Det hørtes ut som en super feiring med firkløveret. Er det ikke hyggelig når de har så godt vennskap til tross for at det går i forskjellige barnehager nå? Det syns jeg 🙂 også ble jeg litt misunnelig på gapahuken deres – sånn vil jeg ha og! Og høner som legger Kinderegg Er sikker på at guttene vil digget det

    • Egentlig så ville han ha det på lekeland, men ombestemte seg i siste liten (til mammas store glede, haha 😉 ), for han ville helst kunne være sammen med alle sammen samtidig uten at de forsvant for hverandre i lekestativene <3 Og utebursdag er så gøy! Hvertfall når mulighetene ligger så godt til rette for det her 🙂 Vi får ta en Inspirakveld i gapahuken utover vinteren 😉 Kanskje hønene er i godlunne også *ler*

  4. Med fare for ¨bli gjensitert med latter: Jeg vil ha høna di! 😀

    Fantastisk feiring, heldige unger, stor klem til dere!

  5. Det var en kone på landet, hun hadde en høne, blandt andet, og hønen la egg hver eneste dag. Lykkelig kone. Dette pleide min mormor å si, og jeg tenker på det lille rimet hver gang jeg leser om hønene deres 😀 Når disse hønene attpåtil legger Kinderegg noen ganger i året, må jo lykken være komplett!
    Hvis du steller pent med Dronningen i vinter, skal du ta skudd fra henne i slutten av februar. Skjær dem av med en kniv og sett dem i et glass med vann i vinduskarmen. Når de har fått godt med røtter kan du plante dem i små potter. Knip dem ned i begynnelsen så ikke de blir så lange og strantete. Dette er den eneste måten jeg har klart å få nye pelargoner på, som for øvrig mormor kalte «muskat». Mormor lagde forresten verdens beste rødgrøt av grumsete saftrester. Det er en av mine sytråder 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *