-
Anledning for fest
Her på Fjellborg griper vi en hver anledning for fest. En dåpsdag er absolutt en slik anledning, så i dag har det vært fest på Fjellborg. Anledning for fest på en hverdag Her på Fjellborg er vi i aller høyeste grad glad i hverdager. Du vet, når alt går etter sin oppsatte plan og rutine. Det er jo ikke det at vi ikke kan kjenne på orket når vekkerklokka ringer eller glede oss til en ferie, men sånn i det store og det hele så er hverdagene best. Men, det betyr jo ikke at det ikke er rom for hygge på en vanlig hverdag. Så lang der i fra! Tvert…
-
Det har gått tolv år
Det har gått tolv år siden veslekæll kom til verden. Familiens førstemann og størstemann. I dag har han bursdag - hvor ble tiden av?
Har du lest dette?
Anledning for fest
-
Elleve år i dag
Elleve år. En fase for noen, et liv for andre. I dag har veslekæll bursdag, og mamma’n sitter her og lurer. Mimrer. Er takknemlig. Og bekjemper imposter syndrom. Forvirrende voksenliv Voksenlivet er en tilstand som fascinerer meg. Jeg klarer liksom ikke helt å finne min plass i den tilværelsen og føler jeg faller litt mellom to stoler. Den ene tilhører den 16 år gamle versjonen av meg, og den andre en slags bakvendt framtidsversjon. Sistnevnte også meg selv. Og med bakvendt mener jeg den versjonen som nok aller helst skulle hatt 20- og 30-årene sine mellom 1937 og 1957, for det passer best med det meste. Særlig mindre forvirrende ble…
-
Første skoledag
I dag har det vært første skoledag etter sommerferien. Endelig venner og hverdag! Men, så er det litt spennende også? For hvem har vokst mest? Og er alle seg selv? Første skoledag i dag I dag har det vært første skoledag for veslebonden og veslekæll. Det kan godt tenkes at de gjerne skulle hatt enda noen dager uten både vekkerklokke og lekser, men ikke sånn egentlig. I likhet med både husbonden og meg, er også barna våre vanedyr og glad i rutiner. Derfor er det også godt å komme tilbake i nettopp rutiner igjen. Første skoledag markerer oppstart for nettopp det etter en lang ferie. Duftviskelær og ubrukte fargeblyanter Jeg…
Har du lest dette?
Ti år i morra
-
Fire krokus
På kjøkkenbordet vårt står det en liten gjeng med gule bustehoder og strekker seg til værs fra et gammelt eggeglass. Endelig er det tiden for å kunne jakte grøftelangs etter små fargeklatter. Endelig er det tiden for å finne noe annet enn bare kvister fra hagen å fylle vasene med. Og – endelig er det tiden for… «Mamma? Mamma?» Veslekæll stod i døråpningen og ropte på meg. «Mamma? Kan jeg få hente en sånn blå en?» «En blå en?» Jeg befant meg ikke helt på samme side som femåringen. «Ja? Sånne som vokser foran ved kjellerlemmen?» Han så spent på meg. «Åh! Du mener krokus? De som er hvite og…
-
Mammastreik i desember
Det var en av dagene like før adventstiden satte til, og vi satt og spiste middag. Samtalen gikk sånn halvveis rundt bordet, og jeg lurte på om veslekæll hadde noe han kunne tenke seg å bruke førjulstiden på. Femåringen kunne jo ikke helt skjønne hva det skulle være, og uansett så var det jo lenge til jul! Ja, altfor lenge også, faktisk. Jeg klarte ikke å la være og le. «Lenge til jul, nei? Det går fort!» Han skulle bare visst. «Jo! Det er lenge til jul! Nesten tretti år!» Husbonden luktet nok arbeid, og forholdt seg så langt det lot seg gjøre for taus. Veslebonden har heller ikke for…
-
Bursdag med Ninjago og fine folk
Selv en hjemmeværende husmor kan ikke rekke alt, og i helgen har jeg hatt mer enn nok med å planlegge og gjennomføre to bursdagsselskaper. Oppdateringene her på Hverdagen på Fjellborg har rett og slett måttet vente. Til gjengjeld har vi imidlertid hatt ei flott helg her på Fjellborg, og bursdagsbarnet var strålende fornøyd da han etter Newton i går kveld krøp under dyna sammen med én av gavene sine: Et superkult Ninjago-pledd med både Kay og Lloyd og jeg-vet-ikke-hva-de-heter-alle-sammen (var Lego virkelig så avansert da jeg var liten?)! Ja, for det var Ninjago som var greia i år, når bursdagsbarnet skulle bestemme tema for noen uker siden. Ninjago-asjetter, Ninjago-kopper, Ninjago-servietter og…
-
Selveste bursdagen
I dag er en stor dag! Ja, faktisk er det én av de aller viktigste dagene i hele året her på Fjellborg. Det er selveste bursdagen til veslekæll i dag! Gjett om han har gleda seg! Helt siden i sommer, faktisk. Siden september har vi talt ned, og endelig! Endelig er dagen her! Dagen som veslekæll blir 5 år gammel. Nå er han ikke lenger fire år, men fem. FEM ÅR! Det er fint å være fem år, syns veslekæll, men ikke helt fint heller. «For mamma? Jeg vil alltid være barn! Jeg vil ikke bli voksen!» «Det er så fint å være barn.» En mamma blir varm om hjertet…
-
Mandag, død og forventninger
Så var vi i gang med en ny uke med nye muligheter. For noen innebærer det også et helt nytt år! Velsekæll gleder seg så veldig til i morgen at han er helt skjør, stakkar. Han har nemlig bursdag i morgen, og blir fem år. Det er ganske mye, det! I går var det tid for første runde med feiring, og vi hadde bål og ballonger i gapahuken. Veslekæll fikk selv skrive gjesteliste, og på den stod det fire navn; de fire bestevennene fra den gamle barnehagen. De han har hatt hele livet, og som han er så heldig å fortsatt ha, selv om de fem nå er spredt i…
-
Barndommens farger
I litt for langt gress som kilte mot de bare tærne, stod han der. Sammen med meg. Bena var sommerbrune og håret solbleket. Han var så glad, så stolt og så veldig ivrig. «Nå,» tenkte jeg, «nå skaper du minner du kommer til å bære med deg hele livet.» Han visste det nok ikke selv der han stod, fireåringen, men det er slike stunder man husker. I mitt minne er det som et eget fotoalbum. Liksom øyeblikksbilder som er klistret inni hukommelsen. Bilder av hverdagssituasjoner som hadde noe ved seg som gjorde at de ble husket så godt. Det er bilder av bestefar og meg i gulrotåkeren, krabbende på alle…
