• Blomstrende glede,  Vår på Fjellborg,  Veslekæll

    Fire krokus

    På kjøkkenbordet vårt står det en liten gjeng med gule bustehoder og strekker seg til værs fra et gammelt eggeglass. Endelig er det tiden for å kunne jakte grøftelangs etter små fargeklatter. Endelig er det tiden for å finne noe annet enn bare kvister fra hagen å fylle vasene med. Og – endelig er det tiden for… «Mamma? Mamma?» Veslekæll stod i døråpningen og ropte på meg. «Mamma? Kan jeg få hente en sånn blå en?» «En blå en?» Jeg befant meg ikke helt på samme side som femåringen. «Ja? Sånne som vokser foran ved kjellerlemmen?» Han så spent på meg. «Åh! Du mener krokus? De som er hvite og…

  • Hverdagsbetraktninger,  Jul på Fjellborg,  Veslebonden,  Veslekæll

    Mammastreik i desember

    Det var en av dagene like før adventstiden satte til, og vi satt og spiste middag. Samtalen gikk sånn halvveis rundt bordet, og jeg lurte på om veslekæll hadde noe han kunne tenke seg å bruke førjulstiden på. Femåringen kunne jo ikke helt skjønne hva det skulle være, og uansett så var det jo lenge til jul! Ja, altfor lenge også, faktisk. Jeg klarte ikke å la være og le. «Lenge til jul, nei? Det går fort!» Han skulle bare visst. «Jo! Det er lenge til jul! Nesten tretti år!» Husbonden luktet nok arbeid, og forholdt seg så langt det lot seg gjøre for taus. Veslebonden har heller ikke for…

  • Bursdag,  Veslekæll

    Bursdag med Ninjago og fine folk

    Selv en hjemmeværende husmor kan ikke rekke alt, og i helgen har jeg hatt mer enn nok med å planlegge og gjennomføre to bursdagsselskaper. Oppdateringene her på Hverdagen på Fjellborg har rett og slett måttet vente. Til gjengjeld har vi imidlertid hatt ei flott helg her på Fjellborg, og bursdagsbarnet var strålende fornøyd da han etter Newton i går kveld krøp under dyna sammen med én av gavene sine: Et superkult Ninjago-pledd med både Kay og Lloyd og jeg-vet-ikke-hva-de-heter-alle-sammen (var Lego virkelig så avansert da jeg var liten?)! Ja, for det var Ninjago som var greia i år, når bursdagsbarnet skulle bestemme tema for noen uker siden. Ninjago-asjetter, Ninjago-kopper, Ninjago-servietter og…

  • Bursdag,  Veslekæll

    Selveste bursdagen

    I dag er en stor dag! Ja, faktisk er det én av de aller viktigste dagene i hele året her på Fjellborg. Det er selveste bursdagen til veslekæll i dag! Gjett om han har gleda seg! Helt siden i sommer, faktisk. Siden september har vi talt ned, og endelig! Endelig er dagen her! Dagen som veslekæll blir 5 år gammel. Nå er han ikke lenger fire år, men fem. FEM ÅR! Det er fint å være fem år, syns veslekæll, men ikke helt fint heller. «For mamma? Jeg vil alltid være barn! Jeg vil ikke bli voksen!» «Det er så fint å være barn.» En mamma blir varm om hjertet…

  • Bursdag,  Dronning Ingrid,  Hverdagsbetraktninger,  Veslekæll

    Mandag, død og forventninger

    Så var vi i gang med en ny uke med nye muligheter. For noen innebærer det også et helt nytt år! Velsekæll gleder seg så veldig til i morgen at han er helt skjør, stakkar. Han har nemlig bursdag i morgen, og blir fem år. Det er ganske mye, det! I går var det tid for første runde med feiring, og vi hadde bål og ballonger i gapahuken. Veslekæll fikk selv skrive gjesteliste, og på den stod det fire navn; de fire bestevennene fra den gamle barnehagen. De han har hatt hele livet, og som han er så heldig å fortsatt ha, selv om de fem nå er spredt i…

  • Hverdagsbetraktninger,  Sommer på Fjellborg,  Veslekæll

    Barndommens farger

    I litt for langt gress som kilte mot de bare tærne, stod han der. Sammen med meg. Bena var sommerbrune og håret solbleket. Han var så glad, så stolt og så veldig ivrig. «Nå,» tenkte jeg, «nå skaper du minner du kommer til å bære med deg hele livet.» Han visste det nok ikke selv der han stod, fireåringen, men det er slike stunder man husker. I mitt minne er det som et eget fotoalbum. Liksom øyeblikksbilder som er klistret inni hukommelsen. Bilder av hverdagssituasjoner som hadde noe ved seg som gjorde at de ble husket så godt. Det er bilder av bestefar og meg i gulrotåkeren, krabbende på alle…

  • Hverdagsbetraktninger,  Høst på Fjellborg,  Veslekæll

    Fårikål og veltrente trær

    I dag kjennes det ut som om vinden river gjennom marg og ben her vi bor. Enda gradestokken viser godt over tyve grader inne, har det vært fristende å legge i ovnen opptil flere ganger i dag, for det er ordentlig huskaldt, men jeg har klart å la være. Veslekæll var heller ikke særlig begeistret for vinden, som blåser med noe som minner om storm i kastene, da han skulle legge seg i kveld. Den bråker veldig, denne vinden, og huset knaker i sammenføyningene. Etter å ha snakket litt på sengekanten, ble vi imidlertid enige om at denne vinden egentlig var en bra ting; da fikk jo trærne trent! For…

  • Veslebonden,  Veslekæll

    Strikkunger

    Da vi ble foreldre for første gang, og veslekæll kom til verden, husker jeg at jeg tenkte at huset måtte ha krympet mens vi var på sykehuset for å hente han «lille». Noen måtte ha slengt huset vårt inn i en tørketrommel med litt for sterk varme, og krympet huset til noe sånt som en tredjedel. At en liten fyr på 55 cm skulle ta så enormt med plass, hadde jeg aldri forestilt meg! Men, han trengte lekegrind, stellebord,seng på rommet, seng i stua, vogn, tåteflasker, Tripp Trapp-stol. Skjønt, trengte og trengte, men dere skjønner tegninga. Nå har de 55 cm strukket seg ut en god del, og han er…

  • Livstanker,  Veslekæll

    Formeringspotensiale

    Veslekæll er en fin fyr. Han har en forklaring på det meste, og det han ikke vet, spør han om. Han ser verden rundt oss på sin egen, fine måte, og i dag kom jeg over en samtale jeg skrev ned for snart et år siden, som minnet meg på nettopp det. «Du? Har du en kos jeg kan få?» Jeg tittet på (den da) tre år gamle gutten. «Nei. Det er tomt,» svarte han. Det hendte visst stadig vekk at det var det. «Du fikk den siste av meg i går da du sa natta til meg,» forklarte han det med. «Det var jo synd,» sa jeg. «Men, vil…

  • Veslekæll

    Ti høner og flere sider

    «Mamma? Skal jeg fortelle deg noe?» Spørsmålet kom fra veslekæll, og tonefallet gav ikke mange svaralternativer. «Atte pappa, han sa at jeg måtte til legen, og at legen skulle skjære av meg hue’ mitt!» Han gjorde en ørliten kunstpause, og jeg ventet spent på å få høre hvorfor legen skulle gå såpass drastisk til verks. Jeg hadde ikke engang fått meg meg at han skulle til legen. «Pappa få’kke lov til å si sånn!» fortsatte han bebreidende. Det ante meg at det var mer til soga enn hva jeg var blitt til dels av informasjon, men jeg bestemte meg likevel for å ta for meg pappa’n et tak. «Nei, det…