• Kaffitår,  Skauliv,  Vår på Fjellborg

    Hvitveiseng

    Jeg er så ubeskrivelig glad i stedet vi bor på, og syns det er slående vakkert her. Smultronställer har jeg for lengst gitt opp å holde tellinga på, for det er så mange. Ett nytt som har lagt seg til nå i det siste, på en allerede lang liste, er den lille lysningen bak garasjen her. Fram til ganske nylig, var det for det meste bare skau her, men etter som de har ryddet litt her, har vi fått en fin liten lysning i skaukanten, og hver vår fylles den med hvitveis. Masse, deilig, velduftende hvitveis. Det later til å bare bli flere og flere for hvert år som går. Jeg lovte i går…

  • Hverdagsbetraktninger,  Vår på Fjellborg

    Vår, vinter og ved

    I dag har det altså vært en så fantastisk vårdag her på Fjellborg, at jeg knapt vet hvor jeg skal starte, eller hva jeg skal ta tak i i dagens oppdatering. Da jeg først slo opp øynene i dag tidlig, trodde jeg med én gang at det var et forferdelig snøvær ute, men med det samme jeg fikk på meg brillene, så jeg jo at alt det hvite bare var tåke. Heldigvis. (Om livet som nærsynt, kan forresten mange artige blogginnlegg skrives, men det får vi ha til gode.) Og bak tåka, der lå sola på lur! Dagen kan kort oppsummeres i «uteliv»; vi har vært ute stort sett hele…

  • Kaffitår,  Skauliv,  Vår på Fjellborg

    Jeg gjør som jeg får beskjed om

    Innimellom har det sine fordeler å ha en litt kronglete rygg, og da jeg strøk på dør her litt før seks, var det ikke fritt for at jeg sendte kiropraktoren min en takknemlig tanke. For, når kiropraktoren sier at man kanskje bør ta seg en tur i skauen i løpet av dagen, da gjør man jo det? Og jeg liker skauen! Oppover, oppover, oppover! Man får litt følelsen av å være kongen av verden her oppe. Pulsen øker i takt med frihetsfølelsen og gleden. Helt alene her, i kveldssol; det er så deilig! Alene, kanskje, men slettes ikke ensom. Jeg er godt kjent i skauen bak her, men likevel er…

  • Hverdagsbetraktninger,  Vår på Fjellborg

    Hverdagen: Hvitveis, vill og vågal

    Ah! For en dag det har vært i dag! Vår, vår, strålende vår! Det var rett og slett en skikkelig nedtur å måtte gå inn i dag, men hverdagen kan liksom ikke stoppe opp selv om sola skinner heller. Det får holde med at vi er så fullstendig ute av kontroll, at vi tenner bål midt på en tirsdag formiddag, bare for å grille pølser til lunsj! Noe så vanvittig unødvendig, men likevel noe så vanvittig godt. Bare fordi vi kunne, liksom. Forresten, så er det vel ikke unødvendig og kose seg litt nå og da, heller? De før omtalte (svært så omtalte også, faktisk) løvhaugene har omsider kommet seg…

  • Tips og ideer,  Vår på Fjellborg,  Veslekæll

    Nytt hus

    Veslekæll lurte fælt på om ikke vi kunne vise frem det nye huset til fuglene i dag, og det er klart vi kan det! Dere kan tro vi var spent, da veslekæll noen dager før jul kom drassende på en stor gave! «Til mamma og pappa og litt til meg selv,» stod det på pakkelappen. Vi var fryktelig spente da vi på julekvelden endelig fikk åpne presangen, og inni lå det en flott fuglekasse! Veslekæll hadde laget den selv, med litt hjelp fra farfar, og vi har fått en grundig innføring i hva som skulle til for at fuglene skulle få seg nytt hus: «Da trengte vi plankær, og spiiiker,…

  • Hverdagsbetraktninger,  Vår på Fjellborg

    Ta på solbriller…

    … for her kommer årets første shortsbilde! Enda det har vært overskyet her store deler av dagen, har det vært god temperatur, og da jeg skulle rake i frukthagen (nei, vi er fortsatt ikke ferdige!) i formiddag, ble det rett og slett for fristende å finne frem shortsen. Med fleecegenser over, ble det så bra, så! Ja, hvis vi ser bort fra de blendahvite bena mine da. Men, det kommer vel sol snart også… Egentlig har det vært en møkkadag fra begynnelse til slutt i dag, med plunder og heft fra før klokka var sju. Det har vært trøtte unger, trøtte voksne, kortsluttede vindusviskere (!), bil på verksted, manglende deler,…

  • #damenepålåven,  Hverdagsbetraktninger,  Hønsemøkk,  Vaktelliv,  Vår på Fjellborg

    Storrengjøring med barn i bur

    I går hadde vi storrengjøring på Fjellborg. Ja, hos de to- og firbente, altså. Grisebingen skulle vi jo tatt allerede i høst, men frost og prolapser kom i rekke og rad, så den ble stående helt til i går. Da var frosten for lengst borte, og prolapsen var samarbeidsvillig, så nå er det så rent og pent der – klart til å ta i mot nye griser om en liten stund. Uteburene til vaktlene fikk også en runde med feiekosten, og ny møle, og vaktlene fikk flytte ut etter en lang vinter på «låven». Nå kan forsåvidt vaktler bo ute vinterstid også, de altså, men siden vi ikke hadde noen god…

  • Vår på Fjellborg

    Kjære lille bustehode

    I går kveld, på vei hjem fra bedehuset, fant veslebonden og jeg årets første hestehov. Leggetid nærmet seg fort, men vi tok oss likevel tid til en svingom ned i grøftekanten. Åh! Den følelsen, når man finner årets første, lille bustehode – den er verdt noen minutter for sent i seng. Noen avstikkere må man ta her i livet. På veien fra grøftekanten, og hjem til Fjellborg, slo det meg… Kjære lille bustehode! Vet du, hvilke følelser du alltid henter frem i meg? Kjenner du til alt som velter frem i meg, i det jeg øyner deg? Venter du? Slik som meg? Vet du, at jeg venter på deg? Måneder. Uker.…

  • Hønsemøkk,  Pip-pip,  Vår på Fjellborg

    En overdose søthet

    Er dere klare for en liten overdose søthet? For sjekk disse små, gule dunballene, da! Natt til lørdag klekket de første små. Ni små kyllinger, av tretten egg. Én hadde ikke nok krefter til å komme seg hele veien ut, og døde underveis. Tre døde før klekking. Ja, og én døde i går ettermiddag. Til tross for litt ekstra stell og sukkervann, var den ikke sterk nok. Trist, men noe vi desverre bare må regne med. Survival of the fittest. Enkelt og brutalt. De åtte andre løper rundt i et bur på kjøkkenet. Allerede syns vi de har vokst, og etter at de har fått være med veslekællen i barnehagen på…

  • Hjemmelaget saft,  Påske

    Regnvåt topptur og ureist mat

    Første påskedag er en dag med lange tradisjoner i den lille bygda vår. Da er det valfart til bygdas høyeste topp, hele 176 meter over havet, hvor stort og smått samles for en kaffekopp, en pølsesnabb og hyggelig prat. Det er i alle fall slik det bruker å være. I år var veslebonden og jeg alene på toppen, midt i beste pølsetid. Vi lar oss ikke stoppe av «litt» regn og vind når det er over hundre år gamle tradisjoner som skal holdes i hevd, og kom veslebonden seg til topps i en alder av fem uker, så kom han seg til topps i litt regn også. På mammas rygg.…