• Nusse

    Nusse har satt sine siste spor

    I går skrev jeg om fotspor her på Hverdagen på Fjellborg, og noen setter et litt sterkere avtrykk i sanden enn andre. Det gjelder også for dyr. Jeg har hatt dyr hele livet. Noen er glemt og noen er gjemt. Den stakkars pusekatten Tassen, for eksempel, som da jeg var på veslekælls alder, måtte finne seg i absolutt alt – og gjorde det. Eller kopplammet Kvernhusgutten, som gikk hakk i hel på bestefar en hel sommer. Gris-Ola, en svart liten sak av typen mini, som endte som grande og til slutt flyttet på ordentlig gård. Soodus, som vi måtte ta farvel med i sommer etter sju år på samme vei.…

  • Nusse

    Møt Forrett

    «Det er mat! Skal vi ha det, skal vi ha det til mat!» Har husbonden sagt. «Kommer inte på frågan!» har husmora kvittert med. Slik har plata gått rundt og rundt i snart et år. Helt til vi var på Sveji i helga. «Se så søte, da?» Ja, jo, husbonden kunne gå med på det. Han var bortom og tittet flere ganger, han også, på de fem små nøstene og den litt større som spratt rundt. Jeg tenkte som så, at det gikk jo i det minste an å høre hva Line skulle ha for en tass, og enten ville husbonden godta det, eller så ville han det ikke. Alle…