• Hverdagsbetraktninger,  Kaffitår

    Januarkladd

    En januarkladd, ja… Det var det jeg tenkte å lage i dag. Nytt år og nye muligheter, er det ikke slik det heter seg? Strengt tatt er det jo ikke verre enn at vi har gått fra en måned til enn annen, sånn egentlig, men det er ett eller annet med januar som er liksom så befriende. De blanke arkene ligger forsåvidt der enten man går fra desember til januar eller fra januar til februar, men i januar starter liksom hele syklusen på nytt. Etter en hektisk sensommer, høst og desember, med safting og sylting, slakting og juleforberedelser, så er det nå plutselig ingenting av oppgaver som venter. Det er…

  • Fjellborg,  Kaffitår

    Hverdagen på Fjellborg – og dere

    I uka som gikk, ramlet følger nummer 360 innom på Facebook-siden til Hverdagen på Fjellborg. Det syns jeg er en liten milepæl, for nå har vi jo fått en hel sirkel av lesere og følgere! 360 forskjellige mennesker! Tenk det, da? Litt skummelt er det jo, for 360 mennesker er mange mennesker, og alle dere tar en titt inn gjennom døra her nærmest hver eneste dag, men det er aller mest flott fordi dere er jo 360 fantastiske mennesker! Nå skal jeg ikke begi meg ut på en bloggtypisk «fininger» og femogtyve hjerter her, men dere gir så mye tilbake! Dere engasjerer dere! Leser, liker, deler og kommenterer. Dere gjør…

  • Hverdagsbetraktninger,  Hønsemøkk,  Kaffitår

    Kveldsro på Fjellborg

    I kveld er det bare veslebonden og jeg som er hjemme på Fjellborg. Han er i seng for lengst, og jeg har i skrivende stund akkurat kommet inn fra fôringsrunden. Med kaffekoppen og stillheten i huset, er jeg fylt av en deilig ro. Jeg blir gjerne det, når jeg er alene her på kveldene, og har litt ekstra tid på kveldsrunden. Når ikke det er noe annet av husarbeid som venter på meg inne, og jeg ikke skal rekke noe mer den dagen. Da får grisene i bingen litt ekstra kos bak øret, og jeg kan stå der og se på hvordan de slafser i seg potetene som med tid…

  • Hverdagsbetraktninger,  Kaffitår,  Livstanker

    Augusttanker

    Ja, så var det lørdag igjen, og jeg sitter og lurer på hvor uka har tatt veien. Jeg har også lurt litt på, denne uka, hvor sommeren har tatt veien. Omtrent i samme nu som jeg bladde om til august på kalenderen her, så skjedde det noe med været også, syns jeg. Ja, bli ikke sint på meg, men jeg syns faktisk høsten har lurt seg litt på plass allerede? De siste dagene har det blitt skarpere i lufta, og jeg som starter shortssesongen allerede i begynnelsen av april, har trukket i langbukse flere ganger denne uka, uten å lure på om det kunne bli for varmt. Gradestokken på kjøkkenveggen viser bare…

  • Kaffitår

    Frikveld

    God kveld i varmen! Egentlig skulle jeg jo ha pludret litt om stikkelsbærsyltetøyet som har stått og putret på komfyren her i dag, men innimellom må man ha pauser fra alt arbeidet også, og i kveld hadde vi nettopp det. Veslebonden har dratt på storbyferie til tante i Oslo i dag, og dermed benyttet vi store anledningen til å dra på kino i kveld. Husbonden, veslekæll og jeg var og så Istid: På Kollisjonskurs, og vi kosa oss veldig. Også brus og popcorn på en torsdag, da gitt! Vi var jo helt ville! Etter en lang og varm og arbeidsom dag, med tett oppunder tretti grader inne på kjøkkenet, og…

  • Husmorfri,  Kaffitår

    Gjensynsglede og slapp søndag

    Er det ikke rart hvordan litt tid fra hverandre gjør så godt? Ikke minst for gjensynsgledens skyld? Å se veslebondens gjenkjennende smil og skøyerblikk i det han krøp opp på fanget mitt for litt mammakos, og en sliten veslekæll med masse å fortelle fra en spennende helg… Det var godt å få dem hjem igjen! Ute har det vært et forferdelig møkkavær i dag, så vi har slappet av inne. Tegnesakene har vært fremme stort sett hele ettermiddagen, og vi har kost oss med Fantorangen og Barna i Bakkebygrenda. Til middag stekte vi pølser i stekepanna (og i går lagde Fjordland middagen, så her snakker vi skikkelig ungkarstilstander i helga…

  • Husmorhverdag,  Kaffitår

    Alensomhet og liljekonvall

    Med alle de tre guttene ute av huset, sov jeg som en sten i natt – og våknet klokka seks. Akkurat det ville ikke hjulpet om jeg så var den eneste hjemme i hele bygda, tror jeg, men det er likevel godt ikke å burde stresse med noe sånn på morraskvisten. Det er liksom bare jeg som må på do, bare jeg som er sulten, bare jeg som skal ha klær… Alenetiden har blitt brukt godt. Huset er rent, og dufter av grønnsåpe. Sengene har fått rent sengetøy, og Galdhøpiggen ved siden av tørkestativet, har forduftet inn i skuffer og skap. Jeg sitter ikke stille og ser på livet selv…

  • Kaffitår,  Veslebonden,  Veslekæll

    Bekymringene som ikke ble noe av

    Tirsdag ettermiddag var det bare ungene og jeg hjemme. Barnehagen hadde jo vært her på formiddagen, og husbonden hadde et ærend litt senere på dagen. Det er lenge siden jeg lærte at det lønner seg å spille på lag med ungene når alle er trøtte og slitne, som vi jo var etter en lang og varm dag med besøk, så jeg spurte likegodt veslekæll hva han kunne tenke seg å bruke ettermiddagen til. «Dra på kafé!» Han tenkte ikke betenkningstid engang. Det gjorde derimot mor. Godt og vel tredve varmegrader og avgårde med to unger? Den ene mer sliten enn den andre, og den minste uten begreper om hvorfor kafélivet…

  • Hverdagsbetraktninger,  Kaffitår,  Vår på Fjellborg

    Grådighet

    Jeg liker å tenke at jeg lever møysommelig. Enkelt, og uten så store krav til hverdagen og livet for øvrig. Likevel, på dager som dette, så blir jeg fryktelig grådig. Dager som starter med sol og slutter med sol, og som har sol midt i mellom. Dager med blå himmel og tosifrede varmegrader. Dager med shorts, fregner og brilleglass fulle av solkrem. Og lukten – lukten av solkrem! Sommer! Bare barnelegger med skrubbsår. Grønt gress. En gang full av sand. På slike dager, blir jeg forferdelig grådig. Jeg vil ha alt. Alt på én gang. Nå! Da vil jeg hoppe i elva. Ta et forfriskende bad. Lukte svidde sommerkoteletter fra…

  • Kaffitår,  Skauliv,  Vår på Fjellborg

    Hvitveiseng

    Jeg er så ubeskrivelig glad i stedet vi bor på, og syns det er slående vakkert her. Smultronställer har jeg for lengst gitt opp å holde tellinga på, for det er så mange. Ett nytt som har lagt seg til nå i det siste, på en allerede lang liste, er den lille lysningen bak garasjen her. Fram til ganske nylig, var det for det meste bare skau her, men etter som de har ryddet litt her, har vi fått en fin liten lysning i skaukanten, og hver vår fylles den med hvitveis. Masse, deilig, velduftende hvitveis. Det later til å bare bli flere og flere for hvert år som går. Jeg lovte i går…

Verified by ExactMetrics