• Bloggandakt

    Faste – en utfordring i fellesskap

    Faste. Er det ikke deilig? Et løfte om vår! Jeg syns jeg kan se gåsunger og malte egg i det fjerne. Lette vårsko og hestehov. Dette har vi ventet på gjennom en lang vinter! Likevel er det jo ikke derfor vi nå feirer faste og fastelavn. Det er ikke bare en transportetappe på veien til bar bakke, påskeegg og vårens første fregner. Det er også noe mer. Hva betyr det å faste? Å faste betyr å avstå fra noe, og i kristen tradisjon også for å kunne fokusere og komme nærmere Gud. Ofte tenker vi på mat når det er snakk om faste, men man kan fint faste uten å…

  • Bloggandakt

    Bloggandakt: Om å gå til sengs

    «At jeg ikke har sett noe eller hørt om noe skummelt i dag, sånn at jeg kan sove trygt.» Vi satt på sengekanten, og veslekæll fortalte hva han hadde blitt glad for denne dagen. Jeg kjente at det blusset litt i kinnene da jeg tenkte tilbake på den lille ulvesaken vi hadde hatt gående et par dager i forveien. Hele historien kan dere få senere, men kort oppsummert hadde jeg gjort veslekæll oppmerksom på at det for øyeblikket kunne befinne seg ulv i skogen vår. Den opplysningen var ikke så lite gjennomtenkt som det kanskje kunne høres, og det var liksom der det gikk litt galt, men resultatet var jo…

  • Bloggandakt

    Bloggandakt: En annerledes faste

    I forfjor høst hadde jeg en fin og interessant samtale med en god venn. Vi hadde begge en del utfordringer på hver vår kant, og akkurat der og da var vi nok litt slitne av det, begge to. Innimellom er det jo sånn, at er det ikke det ene, så er det det andre. Det vi etter hvert som samtalen gikk, lurte litt på, var hvorfor det kunne virke som om noen alltid fikk både det ene og det andre, mens andre bare kunne seile gjennom livet i medvinds fart. Det var ikke nødvendigvis det at noen av oss hadde hatt så lyst til å bytte, kanskje, men innimellom føles…

  • Alternativ økonomi (07/17),  Bloggandakt,  I fokus

    Bloggandakt: Fest på en hverdag

    Fest på en hverdag, heter en av favorittbøkene mine. Den er skrevet av Evi Bøgenæs, og jeg er sannelig ikke sikker på hvor mange ganger jeg kan ha lest den. Vi er tilbake i 1949, i Norges etterkrigstid, og møter Hanne, Mona og Siri som bor sammen med moren sin i en knøttliten leilighet på Oslos østkant. Det er smått med både penger og klær etter at faren døde, men der det er hjerterom er det husrom. Det finner de også til en enslig student, som får flytte inn sammen med dem. De har ikke stort, men deler på det de har. Dessuten har mor en spesiell egenskap, og det…

  • Bloggandakt

    Bloggandakt: Nyttig dødsfall? Eller bare meningsløst?

    I dag er det altså morsdag, og gratulerer med dagen til alle slags mødre der ute. Dere gjør en fantastisk jobb! Her på Fjellborg har jo mor vært alene hjemme, men det gjør ingenting. For en mamma er det viktig at barna kan kose seg på egenhånd også, og det vet jeg at de har gjort. Og det gjør faktisk jeg også; klarer meg på egenhånd. Ikke alle har en mamma og spise kake sammen med og kjøpe gave til, og jeg er en av dem. Det er helt greit, og det er heller ikke det som er temaet for dagens bloggandakt, men det har likevel fått meg inn på tankene…

  • Bloggandakt

    Bloggandakt: Bærer jeg?

    «Vi bærer fram for deg…» Ordene traff meg med en uvant tyngde. En halvtime tidligere hadde jeg akkurat postet bloggandakten «Med samme utgangspunkt«; nå satt jeg og lyttet til bønnen for møtet jeg skulle delta i resten av kvelden. Jeg var på bedehuset. «Vi bærer fram for deg…» sa han i bønnen. Videre ble de nevnt med navn de som trengte litt ekstra omsorg i bønn. Sykdom, familiære situasjoner, store utfordringer. Eg ser at du e’ trøtt, men eg kan ikkje gå alle skritta for deg. Du må gå de sjøl, men eg vil gå de med deg, eg vil gå de med deg. Det var ikke så mye bønnen i…

  • Bloggandakt

    Bloggandakt: Likeverd. Er det meg?

    «Hva avgjør likeverd?» Spørsmålet stilte jeg deg sist søndag. Du fikk jo en utfordring. Fant du et svar? «Mens jeg er et menneske med drømmer, ambisjoner og følelser, er han et menneske med drømmer, ambisjoner og følelser. Det er ingen grunn til å behandle oss ulikt.» Likeverd er jo per definisjon en tanke om at alle mennesker er like mye verdt. Fra et kristent perspektiv, handler likeverd også om at vi alle er stilt likt ovenfor Gud. Likevel er det ikke slik vi behandler hverandre. Vi behandler hverandre ikke som likeverdige. Kanskje ikke så rart, når vi ikke engang kan behandle oss selv som en med likeverd? Jeg har grublet…

  • Bloggandakt

    Bloggandakt: Med samme utgangspunkt

    I forrige ukes bloggandakt fortalte jeg historien om fotsporene. Alle setter vi spor, og tyngden i sporene våre skal vi slettes ikke ta for lett på. Da jeg arbeidet med den bloggandakten, kom jeg til å tenke på en mann som har satt dype spor i mitt liv. Han vet det nok ikke selv, og det er mange år siden sist jeg så ham. Ad omveier har jeg hørt at han fortsatt er på bena, men i hans sko er det nok ikke alltid lett å gå. I studenttiden arbeidet jeg i et bakeriutsalg, og det var da jeg ble kjent med mannen. Selv om vi ikke arbeidet sammen, ble vi…

  • Bloggandakt

    Bloggandakt: Fotsporene

    For fem år siden i dag, hang flagget høyt på Fjellborg. Stuene var dekket til fest, og vakre blomster dekorerte bordene. Det gjorde også noen bitte små føtter klippet ut i fargerik kartong. Føttene var et avriss av hedersgjestens egne. Et par store små føtter, som tre måneder i forveien hadde måttet få nye sokker allerede da han ble født. De innkjøpte i størrelse 10-12 holdt ikke for en liten kæll på 55 cm og med en solid størrelse 15 allerede på fødestua. Det var mange føtter på Fjellborg den dagen. Besteforeldre-føtter, tante-føtter, fadder-føtter, oldeforeldre-føtter… Alle invitert til dåpsfest, og alle invitert til å følge veslekællen med på livsveien. Langbordet…

  • Bloggandakt

    Bloggandakt: Godt mitt år

    Mitt år, ja. «2017 skal bli mitt år!» Hørt den før? Jada. Det skulle 2015 bli også. 2014 òg, om ikke jeg husker feil. I fjor gav jeg opp. Da hadde 2015 hatt såpass mye oppgulp å by på, at jeg hadde rukket å vokse fra den ideen innen 2015 ble til 2016. Enda godt var forresten dét, for 2016 hadde ikke bare blomster og champagne i kurven det heller, og det fikk 2016 liksom understreket så sent som på nyttårsaften. Et fint år på mange måter, men det nådde liksom ikke helt opp, da, om vi kan si det slik. Det har derimot 2015 gjort, sånn i ettertid. Da gjorde…