Bloggandakt

Faste – en utfordring i fellesskap

Faste. Er det ikke deilig?
Et løfte om vår! Jeg syns jeg kan se gåsunger og malte egg i det fjerne.
Lette vårsko og hestehov. Dette har vi ventet på gjennom en lang vinter!

Et løfte om vår

Likevel er det jo ikke derfor vi nå feirer faste og fastelavn. Det er ikke bare en transportetappe på veien til bar bakke, påskeegg og vårens første fregner. Det er også noe mer.

Hva betyr det å faste?

Å faste betyr å avstå fra noe, og i kristen tradisjon også for å kunne fokusere og komme nærmere Gud. Ofte tenker vi på mat når det er snakk om faste, men man kan fint faste uten å kutte verken vått eller tørt. Noen velger å logge av sosiale medier i tiden fram mot påske. Andre står i mot sjokolade og andre fristelser. Kaffen, kanskje? For egen del kunne jeg aldri avstått fra kaffekoppen. Ikke fordi jeg ikke hadde hatt godt av det, men fordi fasten ikke er ment å lede til skilsmisse og et oppløst hjem. Jeg må ha kaffe.

Det betyr imidlertid ikke at jeg ikke skal faste. Jeg har gjort det noen år nå, men kanskje ikke i ordets tradisjonelle betydning. I stedet for direkte å avstå fra materielle goder i fast eller flytende form, har jeg heller valgt å fokusere litt ekstra på det som er godt. I fjor gjorde jeg det sammen med dere som allerede da fulgte Hverdagen på Fjellborg på Facebook, og det var etter hvert mange som deltok. Hver dag delte jeg dagens topp tre av gleder, og i kommentarfeltet som fulgte, gjorde leserne det samme. Det ble mange små og store gleder, og jeg tror det var flere enn meg som også fant glede i de delte gledene. Kanskje også tok med seg den etter hvert etablerte vanen videre inn i hverdagen som fulgte?

Felles faste

Hestehov, faste, utfordring

Å faste sammen med andre forplikter. Ikke på en slik tyngende og utmattende måte, men akkurat nok til at man beholder fokuset gjennom hele fastetiden. Det blir som å ha en treningspartner og motivator man ikke kan si nei til når dørstokkmila viser seg litt ekstra lang. Nettopp denne motivasjonen, i kombinasjon med den gode gleden jeg opplevde i fjor, har bidratt til at jeg også i år har lyst til å bruke fastetiden sammen med deg som følger Hverdagen på Fjellborg. Men, hva skal årets faste bestå i? Jeg har tenkt på det en god stund:

Hva trenger jeg å fokusere på?
Hva vil bringe meg et skritt videre?
Hva er godt for andre?

Et prosjekt jeg gjennomførte før jul satte meg på sporet, og tilbakemeldingene jeg fikk etter å ha delt et Facebook-innlegg om fysioterapeutens råd til meg, bekreftet det:

Jeg skal avstå fra sammenlikning!

Årets fasteutfordring på Hverdagen på Fjellborg er å avstå fra sammenlikning. Klarer du det?

Påvirkning

Vi påvirkes fra alle kanter. Over alt er det noe og noen å sammenlikne seg med. Personlig er det først og fremst meg selv jeg sammenlikner meg med, og det var nettopp det som var utgangspunktet for fysioterapeutens ovennevnte råd. Jeg må slutte å sammenlikne meg selv med den jeg var! I det, ligger det også at jeg måtte slutte å sammenlikne meg med den jeg vil være, for det er i dag jeg er. «Nullstill deg selv hver dag!» formante fysioterapeuten.

Det betyr jo ikke at det ikke er rom for forbedringer. Men, er det behov for forbedringer? Sånn egentlig? Greit nok, så kan man helt sikkert bygge litt mer viljestyrke i møte med den sjokoladen man vet at ligger i skapet, men definerer den viljestyrken deg som person? I møte med deg selv og andre? Og i møte med andre; hva gjør den måten du sammenlikner deg selv med dem, med ditt syn på deg selv?

Å sammenlikne er noe man i de fleste tilfeller gjør helt automatisk. Når sist gikk du bevisst inn for å finne ut hvorfor naboen er bedre enn deg? Jeg tror at om vi bare kunne gjøre noe med denne leie uvanen, så ville vi kanskje kunne få det bitte litt bedre med oss selv. Se oss selv i et annet lys. Altfor ofte retter vi lyset mot det vi ser i speilet, og glemmer fullstendig å ta en titt gjennom vinduet – fra der alle andre ser oss.

Hestehov, faste, utfordring

Skal vi, bakgrunnen for fasten tatt i betraktning, også se det fra et Bibelsk ståsted, så er vi skapt i Guds bilde. Ikke i vårt eget, og ikke i naboens. Jeg kan ikke se for meg at Vår Herre med hensikt slurvet i arbeidet, så la oss nå ta utgangspunkt i at bildet er fint, og at vi er gode nok som det individet hver enkelt av oss er. Veien er kort herfra og til klisjeene, men det gjør den ikke desto mindre krevende. For, det er ikke lett å se seg selv med selvsikre øyne, uten Jantelovens klamme hånd på skulderen.

Utfordringen

Det er kjempevanskelig! For tenk om det jeg syns er feil? Tenk om jeg ikke har selvinnsikt nok? Tar fullstendig feil? Tanken er kjempeskummel. I fastetiden har jeg likevel lyst til å utfordre meg selv på dette området- og dere!

Gjennom helse fastetiden kommer jeg til å gi dere noen utfordringer på Hverdagen på Fjellborg sin Facebook-side. Felles for utfordringene, er at de krever at vi avstår fra sammenlikning. De vil også kreve at vi behandler oss selv etter den gyldne regel, og det kan være en utfordring i seg selv. Om dere ønsker å ta utfordringen i det stille eller å dele den med andre, er opp til hver enkelt. Likevel har jeg et ønske og håp om at de påfølgende kommentarfeltene kan bli en slags skrytevegg for oss selv og andre, der vi skal få lov til å skinne litt hver og en av oss.

Dette setter selvsagt også litt ekstra press på husmora selv, for når jeg inviterer dere med på faste, kan jeg selvsagt ikke være dårligere enn at jeg deltar selv! Det er med skrekkblandet fryd jeg setter i gang med årets fasteprosjekt i morgen, men jeg gleder meg til å se hvor det kan føre meg i ukene fram mot påske, hestehov og fregner.

Hestehov, faste, utfordring

Målet

Ja, for hvorfor er dette så viktig? Hva har dette med faste å gjøre? Jo, jeg tror rett og slett at vi i ved å slutte og snakke oss selv ned gjennom sammenlikning, vil få det bedre. Jeg tror det vil frigjøre energi som vil gi oss økt kapasitet til å fokusere på det som er godt i livet og i andre. Det i sin tur, tror jeg er livsviktig for å kunne håndtere livets små og store krumspring. Som jo er nettopp det hverdagen på Fjellborg i så stor grad består av: Å se det store i det små. Om jeg tror rett? Det er ikke sikkert, men jeg tror i alle fall ikke at det skader å gjøre et forsøk.

God faste!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 36 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics