En ekstravenn og heldig ånd

Det er jo som kjent første pinsedag i dag. Flaggdag og høytid. Men, hvorfor feirer vi egentlig pinse? Jeg har de siste dagene gått og grublet litt på hvordan jeg skal få forklart veslekæll akkurat dét. Det er ikke alltid like enkelt å sortere helligdagene, men vi er opptatt av at ungene våre skal vite hvorfor vi feirer de ulike høytidene, og hva de innebærer. Men, hvordan forklare en fireåring, med et konkret sinn, om Den Hellige Ånd?

Vinden ser vi ikke, men vi merker den,
snart som stille susing, snart som storm igjen.

Jula er grei skuring. Jesus har bursdag, og bursdag er gøy! Da får man gaver, og selv om gull røkelse og myrra kanskje høres litt kjedelig ut når man er baby, så er det til syvende og sist tanken som teller. Det har vi blitt enige om her på Fjellborg.

Påsken har vi også fått noenlunde taket på: Jesus døde på et kors for å si unnskyld for alt det gale vi menneskene finner på. Litt voldsomt, kanskje, at den mannen måtte dø fordi at Ole kaller Petter for dumming, men så har vi jo krig og bombefly og sånt også. Det er heller ikke bra.

Kristi Himmelfartsdag har vi jo dessuten også nylig feiret. Den dagen er også under kontroll. Jesus reiste opp til himmelen for å bo der. Åssen det ser ut der? Ganske fint. Ingen som er lei seg eller kaller andre for dumming. Dessuten er jo oldemor og tippa der også.

Ånden ser vi ikke, men hans stille røst
taler i vært hjerte både tukt og trøst.

Men så da, så kommer pinse. Gammel-faffa var innom her en dag tidligere i uka, og jeg ba om råd fra en gammel, og vel belest, søndagsskolelærer. Og – når selv gammel-faffa må gruble noen minutter uten å finne ut av hvordan hellige ånder og stedfortredere enkelt skal forklares en fireåring, da er det kompliserte saker vi har med å gjøre denne helga.

Jeg syns ikke det er lett å få grep på selv heller, enda jeg er voksen og evner å se verden fra et mer abstrakt perspektiv. Han gammel-faffa forklarte det imidlertid til slutt omtrent slik: «Da Jesus dro opp til himmelen, kunne han ikke være sammen med vennene sine her nede på jorden, sånn som vi er sammen her nå. (Hvorpå veslekæll stolt kunne skyte inn at Jesus levde i «Israel-land», for det visste han.) Og, for at vennene hans ikke skulle være så alene her nede på jorden, så sendte han det vi kaller Den Hellige Ånd. Litt som en gave til oss. Så ble vi liksom ikke så alene, selv om Jesus passer på oss fra himmelen.» «Ja, også Gud!» påpekte veslekæll.

Her kunne vi selvsagt skapt den fullstendige forvirring for et enkelt barnesinn, og trukket inn den hellige treenighet, og det som mer komplisert er, men det fikk være nok for nå. Det er ingen grunn til å gjøre det vanskeligere enn nødvendig. Jesus gav oss en ekstravenn i pinsen – en heldig ånd, som veslekæll kaller ham – og mer enn det behøver man ikke å forstå når man er fire år. Det viktigste er uansett at vi vet at noen passer på oss, og det er godt å vite enten man er fire eller tjueni eller syttiseks.

Ånden ser vi ikke, men i Åndens vind
blir vår redsel borte, gleden strømmer inn.

Og hvis du lurte på hvorfor vi feirer pinse, så ble kanskje du litt klokere av gammel-faffas svar, også?

Sitatene er hentet fra sangen Vinden ser vi ikke, skrevet av Anders Frostenson, Johannes Smemo og Per K.Bakken.

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?

2 comments on “En ekstravenn og heldig ånd

  1. Ble mye klokere

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *