Bloggandakt: Godt mitt år

Mitt år, ja.

«2017 skal bli mitt år!»

Hørt den før?

Jada. Det skulle 2015 bli også. 2014 òg, om ikke jeg husker feil. I fjor gav jeg opp. Da hadde 2015 hatt såpass mye oppgulp å by på, at jeg hadde rukket å vokse fra den ideen innen 2015 ble til 2016. Enda godt var forresten dét, for 2016 hadde ikke bare blomster og champagne i kurven det heller, og det fikk 2016 liksom understreket så sent som på nyttårsaften. Et fint år på mange måter, men det nådde liksom ikke helt opp, da, om vi kan si det slik. Det har derimot 2015 gjort, sånn i ettertid. Da gjorde jeg nemlig en interessant oppdagelse!

When upon life’s billows you are tempest-tossed
When you are discouraged, thinking all is lost.
Count your many blessing; name them one by one,
And it will surprise you what the Lord has done.

Året 2015 var på mange måter et utfordrende år. Det var prolapser og kurbad og systemer og sykehusinnleggelse og alt tenkelig og utenkelig midt i mellom. Utfordringer litt utenfor både komfort- og kontrollsonen; det var liksom bare å henge med så godt man kunne. Særlig våren og høsten dette året gjorde sterke inntrykk, og jeg husker ennå hvor intenst alt opplevdes. Som om jeg aldri skulle oppleve det igjen, lot jeg alle inntrykkene sette dype spor. Duftene. Lydene. Inntrykkene. Stemningene. Alt sammen. Det spesielle med opplevelsene, var at de alltid var som sterkest da utfordringene var som tøffest.

Are you ever burdened with a load of care?
Does the cross seem heavy you are called to bear?
Count your many blessings; ev’ry doubt will fly,
And you will be singing as the days go by.

I ettertid har jeg lurt på om det kan være sånn? At når livet danser samba, og du ikke klarer å holde takten? Lever man sterkere da? Blir de små, de bittesmå, gledene her i livet – en kaffekopp, en liten fugl på vannbrettet, et glimt av noe – da så store, at de overskygger alt det andre? Det som gjør tankene tunge, ryggen bøyd og skuldrene verkende. Er det derfor det blir så intenst? Og – er det derfor jeg nå faktisk ser tilbake og tenker at 2015 faktisk nådde ganske høyt opp? Siden gledene var så små, så ble de jo så mange.

When you look at others with their lands and gold,
Think that Christ has promised you his wealth untold.
Count your many blessings; money cannot buy,
Your reward in heaven nor your home on high.

At det nå ligger et helt år med blanke ark foran oss, det er jeg ikke så opptatt av. Jeg tror at hver dag må man forsøke å leve til det beste. Noen dager går det, andre dager ikke. Noen dager vil man helst ha i går, andre i morgen, og noen vil man at aldri skal ende. Det er livet. Noen ganger enkelt. Noen ganger vanskelig. Nytt år? Nye muligheter? De mulighetene ligger der hver eneste dag, de, men vi må velge å se dem.

So amid the conflict, wether great or small,
Do not be discouraged; God is over all.
Count your many blessings; angels will attend,
Help and comfort give you to your journeys end.

Det er ikke noe galt i å ha forsetter; det er fint å ha noe å strekke seg etter, og ingen tar skade av å spise litt sunnere eller å bevege seg litt mer. Men, innimellom burde forsettet kanskje også være så enkelt som å akseptere hverdagen og livet for hva det er. Ikke være så opptatt av at alt skal bli bedre bare vi… Kanskje får vi aldri, og så forsvant livet mens vi ventet på at vi «bare». Så glemte vi å oppleve gledene som var underveis, og satt igjen med en følelse av at alt ble bare dritt, mens vi tenkte: «Neste år! Dét skal bli mitt år!» Og i mellomtiden? Hva skjer egentlig i mellomtiden?

Da danser livet forbi. I fantastiske rytmer. En samba? Kanskje? Da er det dumt om du setter deg til og ser på! Hvem vil vel være veggpryd i eget liv? Innimellom kan det jo være at man faller ut av takten, men da er det bare å telle seg inn igjen etter beste evne. Det er i hvertfall dumt å vente til sangen er slutt! Vi snakket om tid her forleden dag, og vi vet jo faktisk aldri når plata spiller siste sang.

Count your blessings; name them one by one.
Count your blessings; see what God has done.

Nå skriver vi januar, og det mases om nyttårsforsetter i samtlige kanaler. Det er det skal skje! Det er det skal bli fart på sakene, og det er nå – i dag – at ditt nye og bedre jeg skal tre frem i lyset. At du de siste elleve månedene har blitt fortalt at du er akkurat god nok som du er med både temperament og noen ekstrakilo, spiller ingen rolle. Der det finnes puls, finnes det rom for forbedringer! Bare gjør slik og sånn, og så skal du se at du får orden på både det ene og det andre her i livet. Januar er sånn sett en ganske løsningsorientert måned, men om vi nå absolutt skal ha et nyttårsforsett; kanskje vi skulle prøve å være litt løsningsorienterte hver dag? Se etter muligheter hver dag?

Snøklokke

Det er i alle fall min plan for 2017. Det funket i fjor, så jeg satser på at det gjør det i år også.
Hva sier du? Er du med?

Count your blessings; name them one by one.
Count your blessings; see what God has done.

Vi blogges igjen i morgen!

Sangen Count your blessings er skrevet av Johnson Oatman Jr. og melodisatt av Edwin O. Excell.
Du kan høre den HER. Deler av bloggandakten er tidligere publisert på Bustenelliks Busteblogg.

Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *